September 24, 2016

It's Quiet Uptown

De siste ukene har jeg tenkt mye på et sitat fra A Visit From the Goon Squad av Jennifer Egan. Egan lar en kvinne som besøker en gammel venn før han skal dø si: "How did you get so old? Was it all at once, in a day, or did you peter out bit by bit? When did you stop having parties? Did everyone else get old too, or was it just you?". Kanskje dukket sitatet opp fordi jeg fylte 27 i august. Eller kanskje er det slik å være femte generasjon som bor i dette huset. Det dukker nemlig opp historie overalt, løse tråder og av og til kommer det brev til farmor i posten. Og da jeg så etter tape i sist uke fant jeg en bunke med bilder av farfar.

Jeg tenker på sitatet fra Egans bok mens ser jeg på bildene. Jeg lurer på det samme som kvinnen i boka: hvordan ble du så gammel? En ung farfar, før han ble far, står i uniform og smiler til fotografen. Krigen er over og han har funnet kvinnen han skal gifte seg med. Så går det slag i slag. Farfar i labfrakk, i frakk og hatt med barnevogn, på ferie i Italia og så bilder av han og barnebarna.  På noen av bildene ser han rett mot meg, på andre på farmor og på mange kjenner jeg ikke igjen menneskene som står rundt ham. Det er ikke så mange bilder av han og meg, jeg vet ikke hvorfor, men kanskje trodde han at vi hadde mer tid. Det hadde vi ikke.

Hvordan ble du så gammel? Skjedde det litt etter litt, så sakte at du ikke merket det? Ble andre også gamle eller var det bare deg? Jeg blar raskere i bildene, så raskt det blir en film. Uniform, labfrakk, frakk og hatt og barnevogn, feriebilder og barnebarn. Et helt lite liv i en skuff. Og en forsiktig påminnelse til barnebarnet: vi tror vi har så mye tid. Det har vi ikke.